onsdag 3. februar 2010
Anonymitet og tilbakemelding
Studentparlamentet diskuterer Høgskolen i Hedmark sitt kvalitetssikringssystem, og nærmere Innspillsordninga (tidligere avviksordninga). I høgskolens system per idag står det at anonyme innspill ikke behandles. Høgskolen vil nå foreslå å endre dette til at "høgskolen forbeholder seg retten til ikke å behandle anonyme innspill", men studentene reagerer. Det ser ut til å være stor enighet i Parlamentet om at det skal være helt greit å komme med anonyme innspill, og vi håper høgskolen tar dette til seg.
tirsdag 2. februar 2010
Studentrabatt - Fokus i Ny Studentorganisasjon
I helga hadde landsstyrene i Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) felles landsstyremøte. Fram mot stiftelsesmøtet i Ny Studentorganisasjon (NSO) 22.-25. april prøver organisasjonene å fokusere på å skape ny felles politikk. Man har de siste årene vært flinke til å ha felles statsbudsjettprioriteringer, men dette holder ikke alene. På landsstyremøtet ble det blant annet diskutert og vedtatt en felles resolusjon om studentrabatt.
Begge organisasjonene er selvfølgelig fortsatt for en studentrabatt på minimum 50%, og uavhengig av studiested, da for eksempel studenter ved distriktshøgskoler kan risikere å ha praksis i Oslo, men ikke få studentrabatt på kollektivtransport der. Men i kommende tider med store kutt i statsbudsjett mener man at det i første rekke er viktigst å prioritere å satse på en rettferdig fordeling av dagens studentrabatt.
Studentmassen i Norge idag er en heterogen gruppe, og over halvparten av studentene er over 25 år gamle. En fjerdedel av studentmassen er over 30 år, men per idag gjelder studentrabatter på kollektivtransport kun til fylte 30 år. StL og NSU mener det er uakseptabelt at studenter skal diskrimineres grunnet alder, da dette strider sterkt imot prinsippet om lik rett til utdanning. Dessuten kan ordninga gjøre at studenter velger studiested grunnet økonomisk interesse framfor tilbudet på studiestedet, og dette er en svært uheldig situasjon.
I Soria Moria 2 har regjeringa vært ganske vag ved å nedsette at regjeringa vil "legge til rette for å øke elev- og studentrabatten", men StL og NSU er veldig fornøyd med at regjeringa har valgt å prioritere denne problemstillinga. Så da er det bare å håpe at dette faktisk skjer i løpet av regjeringsperioden!
Begge organisasjonene er selvfølgelig fortsatt for en studentrabatt på minimum 50%, og uavhengig av studiested, da for eksempel studenter ved distriktshøgskoler kan risikere å ha praksis i Oslo, men ikke få studentrabatt på kollektivtransport der. Men i kommende tider med store kutt i statsbudsjett mener man at det i første rekke er viktigst å prioritere å satse på en rettferdig fordeling av dagens studentrabatt.
Studentmassen i Norge idag er en heterogen gruppe, og over halvparten av studentene er over 25 år gamle. En fjerdedel av studentmassen er over 30 år, men per idag gjelder studentrabatter på kollektivtransport kun til fylte 30 år. StL og NSU mener det er uakseptabelt at studenter skal diskrimineres grunnet alder, da dette strider sterkt imot prinsippet om lik rett til utdanning. Dessuten kan ordninga gjøre at studenter velger studiested grunnet økonomisk interesse framfor tilbudet på studiestedet, og dette er en svært uheldig situasjon.
I Soria Moria 2 har regjeringa vært ganske vag ved å nedsette at regjeringa vil "legge til rette for å øke elev- og studentrabatten", men StL og NSU er veldig fornøyd med at regjeringa har valgt å prioritere denne problemstillinga. Så da er det bare å håpe at dette faktisk skjer i løpet av regjeringsperioden!
tirsdag 29. september 2009
Ny vaktlov
Lov om endringer i lov om vaktvirksomhet ble godkjent i statsråd den 19. juni i år. Denne loven sier at egentvakthold skal likestilles med ervervsmessig vaktvirksomhet, og krever strengere opplæring, utdanning og bakgrunn for den som skal drive vaktarbeid.
For studentene i Hedmark vil dette føre til at Biblioteket Pøbb og Scene på Rena, Elvarheim i Elverum, og Hydranten Kulturscene i Hamar ikke lenger kan driftes slik de gjør idag, på idealistisk basis med frivillige vakter.
Norsk Rockforbund (NRF) og deres Fagråd for Studentarrangører (FaSt) jobber iherdig med høringssvar og aksjoner i forhold til retningslinjene som skal utarbeides for den nye loven. Håpet er at man kan få tilrettelagt disse forskriftene slik at studentorganisasjonene kan bli unntatt denne loven.
Dersom dette ikke skulle lykkes vil dette ha drastiske ringvirkninger for studentplassene. Lovendringen vil kreve at vakter har vekterkurs med en utgiftsramme på 25-30 000 kr per vakt. Alle vakter må også leies inn fra godkjente vekterfirmaer, og dette har rett og slett ikke studentorganisasjonene råd til.
I tillegg til det økonomiske aspektet kommer en slik kommersiell utvikling i driften til å påvirke de sosiale rammene ved å jobbe på en studentpub. Per idag jobber alle frivillig, og kanskje den viktigste grunnen til at man velger å engasjere seg i en slik jobb, er det sosiale miljøet på huset. Dersom vaktene blir profesjonelle, innleide vektere, vil det gjøre arbeidssituasjonen helt annerledes i hele organisasjonen.
Det sosiale aspektet gjelder ikke bare de andre frivillige på husene, men også gjestene som besøker de ulike stedene. Katrine Fredheim i Arbeidsutvalget på Hydranten Kulturscene i Hamar mener det er viktig for Hydranten sin profil og gjestenes oppfattelse at det er smilende studenter som møter dem i døra når de kommer på besøk. Studentene kjenner miljøet, for de er selv en del av det, og dette er det som gjør det til en god opplevelse å komme til Hydranten.
Loven har allerede blitt godkjent, så vårt eneste håp er å få et unntak for frivillige organisasjoner i forskriftene. Så ta tak i lokale politikere, lokal presse og andre kanaler du måtte komme over. Dette er viktig for studentarrangørenes fremtid!
For studentene i Hedmark vil dette føre til at Biblioteket Pøbb og Scene på Rena, Elvarheim i Elverum, og Hydranten Kulturscene i Hamar ikke lenger kan driftes slik de gjør idag, på idealistisk basis med frivillige vakter.
Norsk Rockforbund (NRF) og deres Fagråd for Studentarrangører (FaSt) jobber iherdig med høringssvar og aksjoner i forhold til retningslinjene som skal utarbeides for den nye loven. Håpet er at man kan få tilrettelagt disse forskriftene slik at studentorganisasjonene kan bli unntatt denne loven.
Dersom dette ikke skulle lykkes vil dette ha drastiske ringvirkninger for studentplassene. Lovendringen vil kreve at vakter har vekterkurs med en utgiftsramme på 25-30 000 kr per vakt. Alle vakter må også leies inn fra godkjente vekterfirmaer, og dette har rett og slett ikke studentorganisasjonene råd til.
I tillegg til det økonomiske aspektet kommer en slik kommersiell utvikling i driften til å påvirke de sosiale rammene ved å jobbe på en studentpub. Per idag jobber alle frivillig, og kanskje den viktigste grunnen til at man velger å engasjere seg i en slik jobb, er det sosiale miljøet på huset. Dersom vaktene blir profesjonelle, innleide vektere, vil det gjøre arbeidssituasjonen helt annerledes i hele organisasjonen.
Det sosiale aspektet gjelder ikke bare de andre frivillige på husene, men også gjestene som besøker de ulike stedene. Katrine Fredheim i Arbeidsutvalget på Hydranten Kulturscene i Hamar mener det er viktig for Hydranten sin profil og gjestenes oppfattelse at det er smilende studenter som møter dem i døra når de kommer på besøk. Studentene kjenner miljøet, for de er selv en del av det, og dette er det som gjør det til en god opplevelse å komme til Hydranten.
Loven har allerede blitt godkjent, så vårt eneste håp er å få et unntak for frivillige organisasjoner i forskriftene. Så ta tak i lokale politikere, lokal presse og andre kanaler du måtte komme over. Dette er viktig for studentarrangørenes fremtid!
torsdag 28. mai 2009
Tilrettelegging?
Se for deg en student komme til eksamenskontoret for å høre om muligheter for tilrettelagt eksamen. Studenten har sterk dysleksi, og får dermed ikke uttrykt seg klart på en skriftlig eksamen. Dette er ikke snakk om norsk skriftlig-eksamen, men et hvilket som helst fag der norsk gramatikk og skriftlige formuleringer er totalt irrelevant. Studenten møter bare skepsis fra konsulent, og får beskjed om at han trenger dokumentasjon fra lege om dette. Men hvilken lege kan dokumentere dysleksi?
I eksamensregelverket er det ikke sagt noe om dokumentasjon fra lege. Derimot om dokumentasjon fra sakkyndig! I dette tilfelleg vil den naturlige til å dokumentere situasjonen være en logoped. Er det utydelighet i regelverket? Eller er det usikkerhet på eksamenskontoret som er problemet? Mange er kanskje litt for opptatt av å handle korrekt, og å følge regelverket til punkt å prikke uten rom for tolkning av frykt for å gjøre feil. Skal skjønn bli overkjørt av korrekthet? Resultatet er i alle fall at det går ut over en stakkars student!
Studenten må selvfølgelig selv ta initiativ til å søke om å få innvilga særordning. Og gjøre dette i god tid så riktige dokumentasjoner kan innhentes. Men det viktigste må da være at studenten får vist sine kunnskaper på en tilfredsstillende måte - både for høgskolen og for studenten?
I eksamensregelverket er det ikke sagt noe om dokumentasjon fra lege. Derimot om dokumentasjon fra sakkyndig! I dette tilfelleg vil den naturlige til å dokumentere situasjonen være en logoped. Er det utydelighet i regelverket? Eller er det usikkerhet på eksamenskontoret som er problemet? Mange er kanskje litt for opptatt av å handle korrekt, og å følge regelverket til punkt å prikke uten rom for tolkning av frykt for å gjøre feil. Skal skjønn bli overkjørt av korrekthet? Resultatet er i alle fall at det går ut over en stakkars student!
Studenten må selvfølgelig selv ta initiativ til å søke om å få innvilga særordning. Og gjøre dette i god tid så riktige dokumentasjoner kan innhentes. Men det viktigste må da være at studenten får vist sine kunnskaper på en tilfredsstillende måte - både for høgskolen og for studenten?
fredag 15. mai 2009
Studiesatsing?
3000 studieplasser på høgskoler og universiteter, 800 skoleplasser på desentraliserte studier og 400 fagskoleplasser? Økte basisbevilgninger med 80 millioner? Dette virker jo svært så lovende for det reviderte statsbudsjettet.
3000 nye studieplasser - 1000 av dem under lærerutdanning og 850 til helse- og sosialfag. De 450 fagskoleplassene skal opprettes av fylkene i samarbeid med regionale arbeidsmarkedsbehov. Blant de desentraliserte tilbuda skal det blant anna satses sterkt på førskolelærerutdanninga.
3,9 milliarder ekstra er det lagt opp til å bruke i det reviderte nasjonalbudsjettet. I tillegg til dette kommer jo krisepakken. Hvis det virkelig bedres i satsinga på studieplasser og penger til utdanningsinstitusjon må jo en stakkars studentpolitiker få trekke på smilebåndene. Særlig med tanke på at grunnet finanskrisa har ledigheta blandt unge arbeidstakere steget drastisk. Siste året har ledigheta økt med hele 102 prosent blant menn mellom 20 og 30 år. Dette er i følge tall fra NAV.
Dette har selvfølgelig ført til en økning i søkinga til høgere utdanning. I følge foreløpige tall har søkninga økt med hele 11 600 mennesker i forhold til samme tid for et år sia. YS-leder Tore Eugen Kvalheim er en av de som er svært fornøyd med prioriteringa, men uttrykker likefullt frykt for at bevilgninga fortsatt ikke er stor nok til å dekke opp studieplasser for søkemassen.
Vi kan vel alle være enige om at det alltid kan bli bedre. Vi kan alltid ønske oss flere studieplasser, bedre skoler og så mye penger vi kan få til å skaffe dette. Men foreløpig ser da dette i det minste ut som et skritt i positiv retning?
3000 nye studieplasser - 1000 av dem under lærerutdanning og 850 til helse- og sosialfag. De 450 fagskoleplassene skal opprettes av fylkene i samarbeid med regionale arbeidsmarkedsbehov. Blant de desentraliserte tilbuda skal det blant anna satses sterkt på førskolelærerutdanninga.
3,9 milliarder ekstra er det lagt opp til å bruke i det reviderte nasjonalbudsjettet. I tillegg til dette kommer jo krisepakken. Hvis det virkelig bedres i satsinga på studieplasser og penger til utdanningsinstitusjon må jo en stakkars studentpolitiker få trekke på smilebåndene. Særlig med tanke på at grunnet finanskrisa har ledigheta blandt unge arbeidstakere steget drastisk. Siste året har ledigheta økt med hele 102 prosent blant menn mellom 20 og 30 år. Dette er i følge tall fra NAV.
Dette har selvfølgelig ført til en økning i søkinga til høgere utdanning. I følge foreløpige tall har søkninga økt med hele 11 600 mennesker i forhold til samme tid for et år sia. YS-leder Tore Eugen Kvalheim er en av de som er svært fornøyd med prioriteringa, men uttrykker likefullt frykt for at bevilgninga fortsatt ikke er stor nok til å dekke opp studieplasser for søkemassen.
Vi kan vel alle være enige om at det alltid kan bli bedre. Vi kan alltid ønske oss flere studieplasser, bedre skoler og så mye penger vi kan få til å skaffe dette. Men foreløpig ser da dette i det minste ut som et skritt i positiv retning?
torsdag 14. mai 2009
Informasjon...
Informasjon er hardt, får vi studentar erfare. Særleg vi som på eit eller anna merkelig vis har forvilla oss inn Hedmarken for å studere i større eller mindre grad. Det har seg nemleg slik på Hedmark: Her finn du ut ting sjølv! Og det er ikkje kva som helst ein må finne ut sjølv – det er fortrinnsvis reint praktiske ting. Klasserom, avlyste førelesningar og liknande er heilt daglegdags, og rettane dine? Dei må du passe på sjølv! I tilfelle du måtte slumpe borti å få vite at du faktisk har nokre, altså.
For plutseleg kjem det tilfeldigvis opp på eit parlamentsmøte at samfunna, som har fått beskjed om å søke driftsstøtte til StorHk, likevel skal søke frå HH. Og det etter at styremedlemmer frå samfunna har spurt litt. ”Ja vel,” tenkte samfunnet i Hamar. ”Vi vel å innfinne oss i dette, og sender berre same søknaden til HH i staden for. Like greitt.” Trudde vi.
Søknaden blei levert i administrasjonen på Campus Hamar 01.04.2009, med eit ekstra brev som poengterte at dersom noko var uklart, ta kontakt. I tillegg måtte vi be om at sakshandsaminga kanskje kunne bli prioritert litt, då samfunnet hadde eit solid behov for midlar for å overleve april og mai likviditetsmessig, med store arrangement under UKA som måtte finansierast. Det var og med telefonnummer og e-post til ansvarleg styremedlem i samfunnet, slik at det skulle vere enkelt å ta kontakt. Det viser seg likevel at det meste er tilfeldig. I midten av mai, i forbindelse med det som skulle vore semesterets siste parlamentsmøte, får underteikna greie på at saka med denne søknaden absolutt ikkje er i orden. Rekneskapet er godkjent av SiH slik normal praksis er, men det ingen har klart å fortelje samfunnet, er at rekneskapet og skal leverast inn, i tillegg til skriftleg godkjenning av rekneskapet. Det kjem fram som tilfeldig informasjon i ei sidesetning i ein e-post.
Det er heilt fantastisk godt gjort å ikkje klare å ta kontakt. Med så solid informasjon om kven ein skal kontakte frå samfunnet si side, kan det umogleg vere så vanskeleg å sende ein e-post eller ta ein telefon og fortelje at ingen pengar vert utbetalt før dette er i orden? Rekneskapet er jo eit ganske så offentleg dokument, og blei lagt fram for generalforsamlinga i samfunnet 24.mars. Det er ingen hemmelegheiter knytt til rekneskapet, og vi deler det gjerne med både HH og dei fleste andre som måtte ha interesse av det.
Denne saka har snart tatt to månader. Samfunnet i Hamar lev i midten av mai i driftsstøtteåret på kredittviljen til våre leverandørar, samt styremedlemmene sin privatøkonomi og viljen deira til å legge ut pengar for å ha eit godt studentmiljø i Hamar. Det er ikkje lenge før vi ikkje giddar lenger. Det er ikkje kjekt å drive studentaktivitetar for eiga rekning og på ubestemt tid! Er det veldig vanskeleg for HH å forstå at dette er konsekvensen? Og kva skal til for å senke terskelen det tydelegvis er å sende ein e-post til eit styremedlem i studentsamfunna frå den høge stol i høgskuleadministrasjonen?
For plutseleg kjem det tilfeldigvis opp på eit parlamentsmøte at samfunna, som har fått beskjed om å søke driftsstøtte til StorHk, likevel skal søke frå HH. Og det etter at styremedlemmer frå samfunna har spurt litt. ”Ja vel,” tenkte samfunnet i Hamar. ”Vi vel å innfinne oss i dette, og sender berre same søknaden til HH i staden for. Like greitt.” Trudde vi.
Søknaden blei levert i administrasjonen på Campus Hamar 01.04.2009, med eit ekstra brev som poengterte at dersom noko var uklart, ta kontakt. I tillegg måtte vi be om at sakshandsaminga kanskje kunne bli prioritert litt, då samfunnet hadde eit solid behov for midlar for å overleve april og mai likviditetsmessig, med store arrangement under UKA som måtte finansierast. Det var og med telefonnummer og e-post til ansvarleg styremedlem i samfunnet, slik at det skulle vere enkelt å ta kontakt. Det viser seg likevel at det meste er tilfeldig. I midten av mai, i forbindelse med det som skulle vore semesterets siste parlamentsmøte, får underteikna greie på at saka med denne søknaden absolutt ikkje er i orden. Rekneskapet er godkjent av SiH slik normal praksis er, men det ingen har klart å fortelje samfunnet, er at rekneskapet og skal leverast inn, i tillegg til skriftleg godkjenning av rekneskapet. Det kjem fram som tilfeldig informasjon i ei sidesetning i ein e-post.
Det er heilt fantastisk godt gjort å ikkje klare å ta kontakt. Med så solid informasjon om kven ein skal kontakte frå samfunnet si side, kan det umogleg vere så vanskeleg å sende ein e-post eller ta ein telefon og fortelje at ingen pengar vert utbetalt før dette er i orden? Rekneskapet er jo eit ganske så offentleg dokument, og blei lagt fram for generalforsamlinga i samfunnet 24.mars. Det er ingen hemmelegheiter knytt til rekneskapet, og vi deler det gjerne med både HH og dei fleste andre som måtte ha interesse av det.
Denne saka har snart tatt to månader. Samfunnet i Hamar lev i midten av mai i driftsstøtteåret på kredittviljen til våre leverandørar, samt styremedlemmene sin privatøkonomi og viljen deira til å legge ut pengar for å ha eit godt studentmiljø i Hamar. Det er ikkje lenge før vi ikkje giddar lenger. Det er ikkje kjekt å drive studentaktivitetar for eiga rekning og på ubestemt tid! Er det veldig vanskeleg for HH å forstå at dette er konsekvensen? Og kva skal til for å senke terskelen det tydelegvis er å sende ein e-post til eit styremedlem i studentsamfunna frå den høge stol i høgskuleadministrasjonen?
Stipend i Juni!
Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion har en stund nå stått sammen for å kreve 11 måneders studiefinansiering. Siste stipendutbetaling skjer 15. mai og eksamen er kanskje ikke før langt ute i juni! Hvis man skal fokusere på eksamen bør man ha muligheten til å vente med sommerjobb til eksamen er ferdig, og da vil første lønn fra sommerjobben tidligst utbetales i juli for de fleste av oss.
Ønsker du stipend også i juni? Send et postkort til statsråden da vel!
Det kan du gjøre her.
Ønsker du stipend også i juni? Send et postkort til statsråden da vel!
Det kan du gjøre her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)