Se for deg en student komme til eksamenskontoret for å høre om muligheter for tilrettelagt eksamen. Studenten har sterk dysleksi, og får dermed ikke uttrykt seg klart på en skriftlig eksamen. Dette er ikke snakk om norsk skriftlig-eksamen, men et hvilket som helst fag der norsk gramatikk og skriftlige formuleringer er totalt irrelevant. Studenten møter bare skepsis fra konsulent, og får beskjed om at han trenger dokumentasjon fra lege om dette. Men hvilken lege kan dokumentere dysleksi?
I eksamensregelverket er det ikke sagt noe om dokumentasjon fra lege. Derimot om dokumentasjon fra sakkyndig! I dette tilfelleg vil den naturlige til å dokumentere situasjonen være en logoped. Er det utydelighet i regelverket? Eller er det usikkerhet på eksamenskontoret som er problemet? Mange er kanskje litt for opptatt av å handle korrekt, og å følge regelverket til punkt å prikke uten rom for tolkning av frykt for å gjøre feil. Skal skjønn bli overkjørt av korrekthet? Resultatet er i alle fall at det går ut over en stakkars student!
Studenten må selvfølgelig selv ta initiativ til å søke om å få innvilga særordning. Og gjøre dette i god tid så riktige dokumentasjoner kan innhentes. Men det viktigste må da være at studenten får vist sine kunnskaper på en tilfredsstillende måte - både for høgskolen og for studenten?
torsdag 28. mai 2009
fredag 15. mai 2009
Studiesatsing?
3000 studieplasser på høgskoler og universiteter, 800 skoleplasser på desentraliserte studier og 400 fagskoleplasser? Økte basisbevilgninger med 80 millioner? Dette virker jo svært så lovende for det reviderte statsbudsjettet.
3000 nye studieplasser - 1000 av dem under lærerutdanning og 850 til helse- og sosialfag. De 450 fagskoleplassene skal opprettes av fylkene i samarbeid med regionale arbeidsmarkedsbehov. Blant de desentraliserte tilbuda skal det blant anna satses sterkt på førskolelærerutdanninga.
3,9 milliarder ekstra er det lagt opp til å bruke i det reviderte nasjonalbudsjettet. I tillegg til dette kommer jo krisepakken. Hvis det virkelig bedres i satsinga på studieplasser og penger til utdanningsinstitusjon må jo en stakkars studentpolitiker få trekke på smilebåndene. Særlig med tanke på at grunnet finanskrisa har ledigheta blandt unge arbeidstakere steget drastisk. Siste året har ledigheta økt med hele 102 prosent blant menn mellom 20 og 30 år. Dette er i følge tall fra NAV.
Dette har selvfølgelig ført til en økning i søkinga til høgere utdanning. I følge foreløpige tall har søkninga økt med hele 11 600 mennesker i forhold til samme tid for et år sia. YS-leder Tore Eugen Kvalheim er en av de som er svært fornøyd med prioriteringa, men uttrykker likefullt frykt for at bevilgninga fortsatt ikke er stor nok til å dekke opp studieplasser for søkemassen.
Vi kan vel alle være enige om at det alltid kan bli bedre. Vi kan alltid ønske oss flere studieplasser, bedre skoler og så mye penger vi kan få til å skaffe dette. Men foreløpig ser da dette i det minste ut som et skritt i positiv retning?
3000 nye studieplasser - 1000 av dem under lærerutdanning og 850 til helse- og sosialfag. De 450 fagskoleplassene skal opprettes av fylkene i samarbeid med regionale arbeidsmarkedsbehov. Blant de desentraliserte tilbuda skal det blant anna satses sterkt på førskolelærerutdanninga.
3,9 milliarder ekstra er det lagt opp til å bruke i det reviderte nasjonalbudsjettet. I tillegg til dette kommer jo krisepakken. Hvis det virkelig bedres i satsinga på studieplasser og penger til utdanningsinstitusjon må jo en stakkars studentpolitiker få trekke på smilebåndene. Særlig med tanke på at grunnet finanskrisa har ledigheta blandt unge arbeidstakere steget drastisk. Siste året har ledigheta økt med hele 102 prosent blant menn mellom 20 og 30 år. Dette er i følge tall fra NAV.
Dette har selvfølgelig ført til en økning i søkinga til høgere utdanning. I følge foreløpige tall har søkninga økt med hele 11 600 mennesker i forhold til samme tid for et år sia. YS-leder Tore Eugen Kvalheim er en av de som er svært fornøyd med prioriteringa, men uttrykker likefullt frykt for at bevilgninga fortsatt ikke er stor nok til å dekke opp studieplasser for søkemassen.
Vi kan vel alle være enige om at det alltid kan bli bedre. Vi kan alltid ønske oss flere studieplasser, bedre skoler og så mye penger vi kan få til å skaffe dette. Men foreløpig ser da dette i det minste ut som et skritt i positiv retning?
torsdag 14. mai 2009
Informasjon...
Informasjon er hardt, får vi studentar erfare. Særleg vi som på eit eller anna merkelig vis har forvilla oss inn Hedmarken for å studere i større eller mindre grad. Det har seg nemleg slik på Hedmark: Her finn du ut ting sjølv! Og det er ikkje kva som helst ein må finne ut sjølv – det er fortrinnsvis reint praktiske ting. Klasserom, avlyste førelesningar og liknande er heilt daglegdags, og rettane dine? Dei må du passe på sjølv! I tilfelle du måtte slumpe borti å få vite at du faktisk har nokre, altså.
For plutseleg kjem det tilfeldigvis opp på eit parlamentsmøte at samfunna, som har fått beskjed om å søke driftsstøtte til StorHk, likevel skal søke frå HH. Og det etter at styremedlemmer frå samfunna har spurt litt. ”Ja vel,” tenkte samfunnet i Hamar. ”Vi vel å innfinne oss i dette, og sender berre same søknaden til HH i staden for. Like greitt.” Trudde vi.
Søknaden blei levert i administrasjonen på Campus Hamar 01.04.2009, med eit ekstra brev som poengterte at dersom noko var uklart, ta kontakt. I tillegg måtte vi be om at sakshandsaminga kanskje kunne bli prioritert litt, då samfunnet hadde eit solid behov for midlar for å overleve april og mai likviditetsmessig, med store arrangement under UKA som måtte finansierast. Det var og med telefonnummer og e-post til ansvarleg styremedlem i samfunnet, slik at det skulle vere enkelt å ta kontakt. Det viser seg likevel at det meste er tilfeldig. I midten av mai, i forbindelse med det som skulle vore semesterets siste parlamentsmøte, får underteikna greie på at saka med denne søknaden absolutt ikkje er i orden. Rekneskapet er godkjent av SiH slik normal praksis er, men det ingen har klart å fortelje samfunnet, er at rekneskapet og skal leverast inn, i tillegg til skriftleg godkjenning av rekneskapet. Det kjem fram som tilfeldig informasjon i ei sidesetning i ein e-post.
Det er heilt fantastisk godt gjort å ikkje klare å ta kontakt. Med så solid informasjon om kven ein skal kontakte frå samfunnet si side, kan det umogleg vere så vanskeleg å sende ein e-post eller ta ein telefon og fortelje at ingen pengar vert utbetalt før dette er i orden? Rekneskapet er jo eit ganske så offentleg dokument, og blei lagt fram for generalforsamlinga i samfunnet 24.mars. Det er ingen hemmelegheiter knytt til rekneskapet, og vi deler det gjerne med både HH og dei fleste andre som måtte ha interesse av det.
Denne saka har snart tatt to månader. Samfunnet i Hamar lev i midten av mai i driftsstøtteåret på kredittviljen til våre leverandørar, samt styremedlemmene sin privatøkonomi og viljen deira til å legge ut pengar for å ha eit godt studentmiljø i Hamar. Det er ikkje lenge før vi ikkje giddar lenger. Det er ikkje kjekt å drive studentaktivitetar for eiga rekning og på ubestemt tid! Er det veldig vanskeleg for HH å forstå at dette er konsekvensen? Og kva skal til for å senke terskelen det tydelegvis er å sende ein e-post til eit styremedlem i studentsamfunna frå den høge stol i høgskuleadministrasjonen?
For plutseleg kjem det tilfeldigvis opp på eit parlamentsmøte at samfunna, som har fått beskjed om å søke driftsstøtte til StorHk, likevel skal søke frå HH. Og det etter at styremedlemmer frå samfunna har spurt litt. ”Ja vel,” tenkte samfunnet i Hamar. ”Vi vel å innfinne oss i dette, og sender berre same søknaden til HH i staden for. Like greitt.” Trudde vi.
Søknaden blei levert i administrasjonen på Campus Hamar 01.04.2009, med eit ekstra brev som poengterte at dersom noko var uklart, ta kontakt. I tillegg måtte vi be om at sakshandsaminga kanskje kunne bli prioritert litt, då samfunnet hadde eit solid behov for midlar for å overleve april og mai likviditetsmessig, med store arrangement under UKA som måtte finansierast. Det var og med telefonnummer og e-post til ansvarleg styremedlem i samfunnet, slik at det skulle vere enkelt å ta kontakt. Det viser seg likevel at det meste er tilfeldig. I midten av mai, i forbindelse med det som skulle vore semesterets siste parlamentsmøte, får underteikna greie på at saka med denne søknaden absolutt ikkje er i orden. Rekneskapet er godkjent av SiH slik normal praksis er, men det ingen har klart å fortelje samfunnet, er at rekneskapet og skal leverast inn, i tillegg til skriftleg godkjenning av rekneskapet. Det kjem fram som tilfeldig informasjon i ei sidesetning i ein e-post.
Det er heilt fantastisk godt gjort å ikkje klare å ta kontakt. Med så solid informasjon om kven ein skal kontakte frå samfunnet si side, kan det umogleg vere så vanskeleg å sende ein e-post eller ta ein telefon og fortelje at ingen pengar vert utbetalt før dette er i orden? Rekneskapet er jo eit ganske så offentleg dokument, og blei lagt fram for generalforsamlinga i samfunnet 24.mars. Det er ingen hemmelegheiter knytt til rekneskapet, og vi deler det gjerne med både HH og dei fleste andre som måtte ha interesse av det.
Denne saka har snart tatt to månader. Samfunnet i Hamar lev i midten av mai i driftsstøtteåret på kredittviljen til våre leverandørar, samt styremedlemmene sin privatøkonomi og viljen deira til å legge ut pengar for å ha eit godt studentmiljø i Hamar. Det er ikkje lenge før vi ikkje giddar lenger. Det er ikkje kjekt å drive studentaktivitetar for eiga rekning og på ubestemt tid! Er det veldig vanskeleg for HH å forstå at dette er konsekvensen? Og kva skal til for å senke terskelen det tydelegvis er å sende ein e-post til eit styremedlem i studentsamfunna frå den høge stol i høgskuleadministrasjonen?
Stipend i Juni!
Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion har en stund nå stått sammen for å kreve 11 måneders studiefinansiering. Siste stipendutbetaling skjer 15. mai og eksamen er kanskje ikke før langt ute i juni! Hvis man skal fokusere på eksamen bør man ha muligheten til å vente med sommerjobb til eksamen er ferdig, og da vil første lønn fra sommerjobben tidligst utbetales i juli for de fleste av oss.
Ønsker du stipend også i juni? Send et postkort til statsråden da vel!
Det kan du gjøre her.
Ønsker du stipend også i juni? Send et postkort til statsråden da vel!
Det kan du gjøre her.
Ansvar for egen læring?
Hva mener vi egentlig når vi snakker om god kvalitet og kvalitetssikring?
Høgskoler og universiteter har såkalte kvalitetssikringssystemer, og det høres jo fint ut, eller hva? Disse skal opprettholde og forbedre kvaliteten på utdanningen, gjennom evalueringer og løpende dialog. På høgskolen i Hedmark har vi både underveisevalueringer, studieevalueringer og den årlige tilfredshetsundersøkelsen blant studentene.
Et vanlig problem på mange høgskoler er dessverre at fokus legges på NOKUTs krav til systemet, ikke på det faktiske resultat og virkning av dette. Man har god dokumentasjon, og et godt planlagt system, men studentene føler ikke at dette fungerer i praksis. Hva hjelper det egentlig å ha underveisevaluering i klassen hvis rapporten fra evalueringa legges i en skuff og aldri leses og følges opp? Hva hjelper det å ha et godt system på papiret hvis det ikke utnyttes?
Studentene må ta tak selv, sier skolen - for det er et gjensidig ansvar mellom tillitsvalgte og faglærere for å følge opp slike evalueringer. Selvfølgelig er dette riktig, og helt naturlig. En undervisningssituasjon går tross alt to veier, og både student og foreleser er ansvarlig for at denne fungerer. Men hva er det egentlig man forventer av en student i denne situasjonen?
Ansvar for egen læring ble det snakket om allerede på barneskolen, og studenter er voksne mennesker som helt utmerket kan ta ansvar for seg selv. Jeg mener likevel at det er begrenset hva du kan kreve av en student på Høgskolen i Hedmark per idag, når det kommer til evalueringer og ansvar. Det finnes et system for underveisevaluering, men hva hjelper det når den tillitsvalgte ikke er klar over det? Når beskjedene ikke kommer fram og de tillitsvalgte aldri har gått på høgskole eller vært borti kvalitetssikringssystemer før - hvordan skal de da vite at dette er deres ansvar? Og om de så skulle skjønne dette - hvor skal de begynne?
Det er på tide at både StorHk og høgskolen tar tak i dette, og sørger for at de tillitsvalgte får ordentlig opplæring. DA kan vi legge ansvaret på dem - og kvalitetssikre våre egne utdanninger!
Høgskoler og universiteter har såkalte kvalitetssikringssystemer, og det høres jo fint ut, eller hva? Disse skal opprettholde og forbedre kvaliteten på utdanningen, gjennom evalueringer og løpende dialog. På høgskolen i Hedmark har vi både underveisevalueringer, studieevalueringer og den årlige tilfredshetsundersøkelsen blant studentene.
Et vanlig problem på mange høgskoler er dessverre at fokus legges på NOKUTs krav til systemet, ikke på det faktiske resultat og virkning av dette. Man har god dokumentasjon, og et godt planlagt system, men studentene føler ikke at dette fungerer i praksis. Hva hjelper det egentlig å ha underveisevaluering i klassen hvis rapporten fra evalueringa legges i en skuff og aldri leses og følges opp? Hva hjelper det å ha et godt system på papiret hvis det ikke utnyttes?
Studentene må ta tak selv, sier skolen - for det er et gjensidig ansvar mellom tillitsvalgte og faglærere for å følge opp slike evalueringer. Selvfølgelig er dette riktig, og helt naturlig. En undervisningssituasjon går tross alt to veier, og både student og foreleser er ansvarlig for at denne fungerer. Men hva er det egentlig man forventer av en student i denne situasjonen?
Ansvar for egen læring ble det snakket om allerede på barneskolen, og studenter er voksne mennesker som helt utmerket kan ta ansvar for seg selv. Jeg mener likevel at det er begrenset hva du kan kreve av en student på Høgskolen i Hedmark per idag, når det kommer til evalueringer og ansvar. Det finnes et system for underveisevaluering, men hva hjelper det når den tillitsvalgte ikke er klar over det? Når beskjedene ikke kommer fram og de tillitsvalgte aldri har gått på høgskole eller vært borti kvalitetssikringssystemer før - hvordan skal de da vite at dette er deres ansvar? Og om de så skulle skjønne dette - hvor skal de begynne?
Det er på tide at både StorHk og høgskolen tar tak i dette, og sørger for at de tillitsvalgte får ordentlig opplæring. DA kan vi legge ansvaret på dem - og kvalitetssikre våre egne utdanninger!
onsdag 13. mai 2009
I parlamentet sitter de engasjerte studentene...
Eller gjør de egentlig det? I går, 12. mai 2009, arrangerte Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHk) semesterets siste parlamentsmøte. Trodde vi!
Men der tok vi visst feil... Fra fire campus er det til sammen 24 valgte delegater. I henhold til vedtektene må man være 50% av disse til stede for å være et vedtaksdyktig parlament. 50% er absolutt ikke mye - det er ikke mer enn 12 mennesker! Fra Evenstad, Elverum, Rena, Hamar og Kongsvinger.
Gårsdagens møte ble avholdt i Lærerskolealeen på Elverum - dit det går både busser, tog og finfin bilvei. Men ble man vedtaksdyktige? Neida. Og det på et parlament der det skulle velges ny leder og nestleder i organisasjonen! Etter ville ringerunder fikk man da tak i noen varaer, men manglet likevel fortsatt to delegater for å kunne fatte vedtak.
Ta sommerferie uten leder, uten nestleder, uten landsstyrerepresentant, uten valgkomité, uten valgstyre og uten fagansvarlig? Er det det de såkalt engasjerte parlamentsdelegatene tenker at er en god idé? Styret i StorHk synes definitivt ikke dette er en god idé.
Valg ble utsatt, men ellers gikk møtet som vanlig. Undertegnede inviterte til debatt om organisasjonens politiske plattform som er under utvikling. Til de uinnvidde - den politiske plattformen er organisasjones desidert viktigste dokument! Dette er dokumentet som forteller om våre politiske ståsteder og hva vi vil mene om ulike saker - alt fra bolitpolitikk og studiefinansiering til institusjonelle avtaler for utvekslingsstudenter. Det er altså mye å diskutere, og burde være mange meninger. Det var det nå en gang ikke. ETT eneste forslag kom opp i den heller ikke-eksisterende "debatten". Og det kom fra et styremedlem i StorHk, som ikke en gang har stemmerett i parlamentet.
Jeg kan skjønne at det er eksamen, og jeg kan skjønne at folk velger å ikke engasjere seg i politikk. Men jeg kan ikke skjønne at ingen bryr seg om at vi faktisk kan gjøre noe med vår egen skolehverdag! Vi har muligheten til å påvirke skolen vår, samfunnet og politikere. Men vi gidder visst ikke. Og jeg kan heller ikke skjønne at man frivillig stiller til urnevalg for å sitte på en haug av parlamentsmøter - og allikevel ikke klarer å ha et forslag til hva organisasjonen du sitter der for skal mene!
Men der tok vi visst feil... Fra fire campus er det til sammen 24 valgte delegater. I henhold til vedtektene må man være 50% av disse til stede for å være et vedtaksdyktig parlament. 50% er absolutt ikke mye - det er ikke mer enn 12 mennesker! Fra Evenstad, Elverum, Rena, Hamar og Kongsvinger.
Gårsdagens møte ble avholdt i Lærerskolealeen på Elverum - dit det går både busser, tog og finfin bilvei. Men ble man vedtaksdyktige? Neida. Og det på et parlament der det skulle velges ny leder og nestleder i organisasjonen! Etter ville ringerunder fikk man da tak i noen varaer, men manglet likevel fortsatt to delegater for å kunne fatte vedtak.
Ta sommerferie uten leder, uten nestleder, uten landsstyrerepresentant, uten valgkomité, uten valgstyre og uten fagansvarlig? Er det det de såkalt engasjerte parlamentsdelegatene tenker at er en god idé? Styret i StorHk synes definitivt ikke dette er en god idé.
Valg ble utsatt, men ellers gikk møtet som vanlig. Undertegnede inviterte til debatt om organisasjonens politiske plattform som er under utvikling. Til de uinnvidde - den politiske plattformen er organisasjones desidert viktigste dokument! Dette er dokumentet som forteller om våre politiske ståsteder og hva vi vil mene om ulike saker - alt fra bolitpolitikk og studiefinansiering til institusjonelle avtaler for utvekslingsstudenter. Det er altså mye å diskutere, og burde være mange meninger. Det var det nå en gang ikke. ETT eneste forslag kom opp i den heller ikke-eksisterende "debatten". Og det kom fra et styremedlem i StorHk, som ikke en gang har stemmerett i parlamentet.
Jeg kan skjønne at det er eksamen, og jeg kan skjønne at folk velger å ikke engasjere seg i politikk. Men jeg kan ikke skjønne at ingen bryr seg om at vi faktisk kan gjøre noe med vår egen skolehverdag! Vi har muligheten til å påvirke skolen vår, samfunnet og politikere. Men vi gidder visst ikke. Og jeg kan heller ikke skjønne at man frivillig stiller til urnevalg for å sitte på en haug av parlamentsmøter - og allikevel ikke klarer å ha et forslag til hva organisasjonen du sitter der for skal mene!
Læringsmiljøutvalget - et tulleutvalg?
I følge Universitets- og Høgskoleloven (§4.3, tredje ledd) er Høgskolen i Hedmark, sammen med alle andre høgskoler og universiteter pålagt å ha et såkalt læringsmiljøutvalg.
Læringsmiljøutvalget på HiHm ble opprettet etter et høgskolestyrevedtak i juli 2004, og består idag av både tilsatte og studenter. Utvalgets overordna oppgave er å sammen med høgskoleledelsen sikre studenter et godt og inspirerende læringsmiljø. Blant annet er det Læringsmiljøutvalget som legger til rette for den årlige tilfredshetsundersøkelsen.
Høgskolen i Hedmark er fordelt på fire campus, og alle disse fire skal være representert ved studenttillitsvalgte i utvalget. I år er det dessverre kun Hamar og Rena som er representert, da man ikke har klart å finne kandidater til å stille for Elverum og Evenstad. Hvis ikke fire studenter ved hele høgskolen er interessert i å ivareta sitt eget læringsmiljø, hvordan skal vi da kunne gjøre studenthverdagen bedre?
Det vil alltid være studenter som klager over forholdene. Læringsmiljøutvalgets oppgave innebefatter å sikre ivaretagelse av både fysiske og psykiske krav til institusjone, i forhold til alt fra studenter med nedsatt funksjonsevne, til vårt psykososiale læringsmiljø. Kanskje er det dårlig luft i klasserommene, kanskje gis det for dårlig informasjon fra administrasjonen? Alle slike ting påvirker læringsmiljøet. Men vet studentene i det hele tatt at de har et utvalg til å ta vare på dem?
Per idag er ikke en student beskyttet av arbeidsmijøloven. Dermed er det enda viktigere at man bruker de mulighetene og de instansene man har til å ta vare på studentene og deres arbeidsmiljø. Studentenes Landsforbund har nylig sendt en resolusjon til kunnskapsdepartementet angående bedre vilkår for læringsmiljøutvalg.
Høgskolen i Hedmark har et Læringsmiljøutvalg - så hvorfor ikke bruke det? Skal vi la det bli et utvalg som er nedsatt kun for å føye Universitets- og Høgskoleloven, uten å ha noen reell påvirkningskraft? Skal vi la det bli et tulleutvalg!?
Læringsmiljøutvalget på HiHm ble opprettet etter et høgskolestyrevedtak i juli 2004, og består idag av både tilsatte og studenter. Utvalgets overordna oppgave er å sammen med høgskoleledelsen sikre studenter et godt og inspirerende læringsmiljø. Blant annet er det Læringsmiljøutvalget som legger til rette for den årlige tilfredshetsundersøkelsen.
Høgskolen i Hedmark er fordelt på fire campus, og alle disse fire skal være representert ved studenttillitsvalgte i utvalget. I år er det dessverre kun Hamar og Rena som er representert, da man ikke har klart å finne kandidater til å stille for Elverum og Evenstad. Hvis ikke fire studenter ved hele høgskolen er interessert i å ivareta sitt eget læringsmiljø, hvordan skal vi da kunne gjøre studenthverdagen bedre?
Det vil alltid være studenter som klager over forholdene. Læringsmiljøutvalgets oppgave innebefatter å sikre ivaretagelse av både fysiske og psykiske krav til institusjone, i forhold til alt fra studenter med nedsatt funksjonsevne, til vårt psykososiale læringsmiljø. Kanskje er det dårlig luft i klasserommene, kanskje gis det for dårlig informasjon fra administrasjonen? Alle slike ting påvirker læringsmiljøet. Men vet studentene i det hele tatt at de har et utvalg til å ta vare på dem?
Per idag er ikke en student beskyttet av arbeidsmijøloven. Dermed er det enda viktigere at man bruker de mulighetene og de instansene man har til å ta vare på studentene og deres arbeidsmiljø. Studentenes Landsforbund har nylig sendt en resolusjon til kunnskapsdepartementet angående bedre vilkår for læringsmiljøutvalg.
Høgskolen i Hedmark har et Læringsmiljøutvalg - så hvorfor ikke bruke det? Skal vi la det bli et utvalg som er nedsatt kun for å føye Universitets- og Høgskoleloven, uten å ha noen reell påvirkningskraft? Skal vi la det bli et tulleutvalg!?
Abonner på:
Innlegg (Atom)